Jeg hadde litt olje, sitronsaft og timian på et stykke laks og la det i en ildfast form (fortsatt frossent). Deretter hadde jeg grønnsaker rundt (frosne grønnsaker — gulrøttter, brekkbønner og minimais) og blandet over rømme. Jeg hadde i litt mango chutney og sambal oelek (chillipurrè), samt selvsagt salt og pepper. Til slutt rev jeg ost over. Det hele ble satt i ovnen på 180 grader i ca 30 minutter (siden fisken var frossen).

Nam, det ble skikkelig godt!

Aldeles nydelig! Så nå må jeg bare finne ut hva jeg skal bruke den til. Noen tips? Jeg vurderte å bruke den til f.eks matoppskrifter, men er ikke sikker. Det blir litt som å bruke krystallglass til å drikke melk av. Personlig dagbok? Kanskje, men litt for pen til å gjemme bort på den måten. Forhåpentligvis finner jeg ut av det. Høsten begynner å melde sitt inntog, jeg kunne kjenne det i luften i dag, og da pleier jeg å få mer energi og kreativitet. Mulig jeg får noen gode ideer da.

Ellers har det meste ligget på vent i sommer. Når jeg står opp halv fem og går 1–1,5 time frem og tilbake på jobb, så har jeg ikke så mye overskudd igjen om kveldene til å gjøre så mye. Så har for det meste blitt avslapning og spill. Får se om jeg ikke kan få dra frem kameraet igjen når de vakre høstfargene kommer…

Jepp, jeg har en kraftig fobi mot stankelbein.  Jeg er også redd edderkopper, men de er lettere å unngå. De har ikke vinger. Nå på sensommeren så er det stankelbein-tid, og de har noen uker hvor de er å finne rundt de fleste lyktestolper og utelys — og inne, hvis du har vinduet åpent og lyset på om kveldene. Så det sistnevte er utelukket her disse ukene, for å holde leiligheten stankelbein-free. Learned the hard way. Heldigvis har de bare noen få, korte uker med sesong her, så jeg regner med at i slutten av august/begynnelsen på september, så kan jeg slappe av og kose meg med den vakre høsten.

Høsten er for meg mer en ny start enn hva nyttår er. Så jeg tenkte jeg skulle begynne å blogge igjen. Det har jeg vel tenkt mer enn èn gang, men får håpe jeg klarer å holde det gående denne gangen. Hva jeg skal skrive om? Det får tiden viser. Bokanmeldelser, matoppskrifter, tanker og rants — alt etter hva som ramler meg inn. Men skal forsøke å unngå å informere om hvor lenge jeg pusset tennene i går.

Så da er det bare å si: God ny høst!

Jeg må nesten bare håpe at Lorentzen og spesielt Egeland var dårlig klippet, for det var ganske ille å se noe av arrogansen og forutinntattheten hos disse to. Når Egeland rett ut sier at hun ikke har «plass til biologi» i hennes forskning, og at en leges forskning på spedbarn og valg av leke (maskulin eller feminin) kun var «han ser det han vil se» når hun kunne hadde sett et videointervju av forskningen — ja, da synes jeg det er litt skremmende at en seriøs forsker kan ha slike holdninger.

Noe av det jeg synes er veldig aktuelt er nettopp dette med samarbeid på tvers av fagfelt. Dette er jo allerede gjort flere steder, for eksempel henter religionsvitenskapen funn fra bl.a arkeologi, psykologi, litteraturvitenskap og sosialvitenskap), men det kan se ut som om biologien og sosiologien kunne trengt mer samarbeid, hvis man skal dømme utfra programmet. De ulike spesialfeltene sitter jo på hver sin del av sannheten, og man bør jo heller samarbeide for å pusle sammen de ulike funn til et større helhetsbilde enn å konkurrere seg i mellom. Biologiske funn utelukker jo ikke sosiologiske funn — eller omvendt.

Når det er sagt, så er det nok en del politikk og taktisk tenkning ute og går. De ulike spesialfelt får jo økonomisk  støtte for sin forskning og opprettholdelse av sine stillinger i de ulike institutt. Dette må jo forsvares, deres forskning må ha et minimum av nytte og verdi i samfunnet. Man kan derfor kanskje lett bli litt for opptatt av viktigheten av egen forskning og eget fagfelt. Ikke at deres forskning ikke har en samfunnsverdi, det har den definitivt, men man kan kanskje overvurdere eget fagfelt og undervurdere andres.

Samtidig er kjønnsforskning fortsatt et sårbart tema, spesielt om man trekker inn biologi og genetikk. Biologisk forskning på mennesker har jo tidligere vært både deterministisk og misbrukt, og man er vel derfor litt ekstra forsiktig med den type forskning nå.  Eia setter derfor fokus på noe som er svært viktig og som vi trenger å få frem i lyset.

Historien har blitt kritisert for å være for tynn, og for å være en kopi av Pocahontas eller Danser med ulver. Jeg kan forstå kritikken, men for meg så treffer historien veldig bra. I vår virkelige verden så vinner kapitalismen, grådigheten og imperalismen så altfor ofte. Jeg kan være så grønn jeg vil med blogger, leserinnlegg og leve et grønt liv, men noen ganger har jeg mine tvil om hvorvidt ikke grådigheten vil «vinne» likevel (noe som selvsagt fører til at vi alle til slutt vil tape). Det kan være slitsomt å gjentatte ganger se hvordan kapitalismen og imperalismen overkjører det meste, og man sitter der hjelpeløs og kan ikke gjøre noe fra eller til. Da er det godt at man for to-tre timer kan få lov til å se et alternativ, se at det grådige mennesket taper og at naturen vinner. Selv om det bare er fiksjon. For noen ganger tror jeg det er det nærmeste jeg noengang vil komme til å oppleve det.

Jeg tar altså nå en mastergrad i religion på Universitetet i Agder. Dette er et toårs-studium hvor det første året består av fordypningsfag og det andre året skal brukes på å skrive en masteroppgave. Før dette tok jeg en treåring bachelor i KRL (Kristendom, religion og livssyn) på Universitetet i Stavanger. Siden jeg fortsatt bor på Hommersåk, så blir det en lesing og jobbing hjemme. Jeg pendler til Kristiansand de gangene det er spesielt viktig, så som ved presentasjoner, veiledninger og selvsagt eksamener.

Jeg er nå på andre semesteret på første året i min master. Det betyr at jeg begynner å skrive min masteroppgave til høsten. Dette semesteret har jeg følgende fag: Konflikt og forsoning, Empirisk religionssosiologi og Fordypningsoppgave. Det første faget er mer eller mindre et rent «lesefag», hvor vi går gjennom etiske og filosofiske spørsmål omkring konflikter, tilgivelse og forsoning. Vi er også innom ondskap og hvilke faktorer som ligger bak når folk gjør onde handlinger (f.eks Holocaust). I faget Empirisk religionssosiologi lærer vi for det meste om forskningsmetoder innenfor religionssosiologien (intervjuer, spørreundersøkelser, feltarbeid osv). Hvordan de gjennomføres, når de bør brukes, styrker og svakheter. Her skal vi skrive en oppgave på 10–15 sider hvor vi analyserer og sammenligner to studier på religion i Norden baset på hva vi har lært. Dette for å få bedre kjennskap til og forståelse av selve forskningsarbeidet, og være i stand til å studere dette kritisk. I dette faget skal vi også ha en muntlig eksamen, så både oppgaven og muntlig eksamen teller til mot den endelige karakten i faget.

I det tredje faget skal vi rett og slett skrive en fordypningsoppgave på ca. 20 sider (omtrent på størrelse med en bacheloroppgave). Vi velger selv tema og veileder. Her har jeg valgt å skrive om nyateisme og religiøs fundamentalisme. Jeg skal se på det som kalles nyateisme (f.eks Richard Dawkins, for de som har hørt om ham), og se om jeg finner likheter mellom nyateistiske holdninger og tanker og det vi finner innenfor religiøs fundamentalisme. Det blir spennende. Jeg har akkurat levert fra meg en prosjektbeskrivelse på oppgaven og skal begynne skrivingen for fullt når jeg får tilbakemelding på den.

Det var litt om hva jeg driver med dette halvåret.

Jeg nyter dette været. Visst er det kaldt i perioder. Og jeg er vel ikke noe mer glad i å måke enn hva folk flest er. Men jeg skulle ønske flere kunne nyte det været vi har når vi har det. Vi bor på sørvestlandet, langs kysten av Norge. Dette er ikke Spania, og vil heller aldri bli det. Her er det mye vind, mye regn, generelt sett lite snø og begrenset med sterk varme. (dog har forrige sommer og årets vinter bevist det motsatte på akkurat det punktet). Vi kan ikke gjøre noe med været. Det snør når det snør. Den smelter når den smelter. Så slik jeg ser det så kan vi gjøre to ting:

1. Klage på været de gangene det er for varmt/for kaldt/for mye regn/for lite regn/for mye snø/for lite snø/for mye vind/for lite vind/for mye sol/for lite sol.

2. Nyte været slik det er — eller i det minste akseptere det.

Det er vel liten tvil om hvilken av de to måtene å forholde seg til været på som er hyggeligst og mest konstruktivt både for en selv og andre. Derfor overrasker det meg litt at så mange ser ut til å velge den første strategien. Selv er det mange år siden jeg sluttet å irritere meg over været (bortsett fra intens hete, som fratar meg all form for energi og tiltakslyst), og når jeg hører folk klage over at «nå er jeg så lei dette regnet — det har regnet i ett sett i over to uker nå!»,  så må jeg innrømme at jeg har knapt fått det med meg.

Jeg var ute og gikk tur med Vinnie i dag. Nysnøen gjorde det tungt å gå, og flere steder var det ren is under snøen. Dette gjorde det både tungt og vanskelig å bevege seg. Men hva gjorde det når jeg så det vakre landskapet snøen hadde laget: