Under the Autumn Trees

Man­dag var det pre­miere på Harald Eias nye serie «Hjerne­vask». Jeg fikk meg første epi­sode på Nett-Tv i går, og må si jeg synes serien var vel­dig inter­es­sant. Selve temaet var jo spen­nende i seg selv — skyl­des kjønns­for­skjel­ler når det kom­mer til valg av jobb og inter­es­ser arv eller miljø? Eller begge deler? Nå er ikke dette noen nye spørs­mål, og det kom vel hel­ler ikke frem så mye revo­lu­sjo­ne­rende nytt i serien av kunn­skap omkring dette. Men det jeg fant mest inter­es­sant, og tanke­vek­kende, var de ulike fors­ker­nes hold­ning til and­res fagfelt.

Jeg må nes­ten bare håpe at Lorent­zen og spe­si­elt Ege­land var dår­lig klip­pet, for det var ganske ille å se noe av arro­gan­sen og forut­inn­tatt­he­ten hos disse to. Når Ege­land rett ut sier at hun ikke har «plass til bio­logi» i hen­nes forsk­ning, og at en leges forsk­ning på sped­barn og valg av leke (mas­ku­lin eller femi­nin) kun var «han ser det han vil se» når hun kunne hadde sett et video­in­ter­vju av forsk­nin­gen — ja, da synes jeg det er litt skrem­mende at en seriøs fors­ker kan ha slike holdninger.

Noe av det jeg synes er vel­dig aktu­elt er nett­opp dette med sam­ar­beid på tvers av fag­felt. Dette er jo alle­rede gjort flere ste­der, for eksem­pel hen­ter reli­gions­vi­ten­ska­pen funn fra bl.a arkeo­logi, psy­ko­logi, lit­te­ra­tur­vi­ten­skap og sosial­vi­ten­skap), men det kan se ut som om bio­lo­gien og sosio­lo­gien kunne trengt mer sam­ar­beid, hvis man skal dømme utfra pro­gram­met. De ulike spe­sial­fel­tene sit­ter jo på hver sin del av sann­he­ten, og man bør jo hel­ler sam­ar­beide for å pusle sam­men de ulike funn til et større hel­hets­bilde enn å kon­kur­rere seg i mel­lom. Bio­lo­giske funn ute­luk­ker jo ikke sosio­lo­giske funn — eller omvendt.

Når det er sagt, så er det nok en del poli­tikk og tak­tisk tenk­ning ute og går. De ulike spe­sial­felt får jo økono­misk  støtte for sin forsk­ning og opp­rett­hol­delse av sine stil­lin­ger i de ulike insti­tutt. Dette må jo for­sva­res, deres forsk­ning må ha et mini­mum av nytte og verdi i sam­fun­net. Man kan der­for kan­skje lett bli litt for opp­tatt av vik­tig­he­ten av egen forsk­ning og eget fag­felt. Ikke at deres forsk­ning ikke har en sam­funns­verdi, det har den defi­ni­tivt, men man kan kan­skje over­vur­dere eget fag­felt og under­vur­dere andres.

Sam­ti­dig er kjønns­forsk­ning fort­satt et sår­bart tema, spe­si­elt om man trek­ker inn bio­logi og gen­etikk. Bio­lo­gisk forsk­ning på men­nes­ker har jo tid­li­gere vært både deter­mi­nis­tisk og mis­brukt, og man er vel der­for litt eks­tra for­sik­tig med den type forsk­ning nå.  Eia set­ter der­for fokus på noe som er svært vik­tig og som vi tren­ger å få frem i lyset.