

Mar
3
Mandag var det premiere på Harald Eias nye serie «Hjernevask». Jeg fikk meg første episode på Nett-Tv i går, og må si jeg synes serien var veldig interessant. Selve temaet var jo spennende i seg selv — skyldes kjønnsforskjeller når det kommer til valg av jobb og interesser arv eller miljø? Eller begge deler? Nå er ikke dette noen nye spørsmål, og det kom vel heller ikke frem så mye revolusjonerende nytt i serien av kunnskap omkring dette. Men det jeg fant mest interessant, og tankevekkende, var de ulike forskernes holdning til andres fagfelt.
Jeg må nesten bare håpe at Lorentzen og spesielt Egeland var dårlig klippet, for det var ganske ille å se noe av arrogansen og forutinntattheten hos disse to. Når Egeland rett ut sier at hun ikke har «plass til biologi» i hennes forskning, og at en leges forskning på spedbarn og valg av leke (maskulin eller feminin) kun var «han ser det han vil se» når hun kunne hadde sett et videointervju av forskningen — ja, da synes jeg det er litt skremmende at en seriøs forsker kan ha slike holdninger.
Noe av det jeg synes er veldig aktuelt er nettopp dette med samarbeid på tvers av fagfelt. Dette er jo allerede gjort flere steder, for eksempel henter religionsvitenskapen funn fra bl.a arkeologi, psykologi, litteraturvitenskap og sosialvitenskap), men det kan se ut som om biologien og sosiologien kunne trengt mer samarbeid, hvis man skal dømme utfra programmet. De ulike spesialfeltene sitter jo på hver sin del av sannheten, og man bør jo heller samarbeide for å pusle sammen de ulike funn til et større helhetsbilde enn å konkurrere seg i mellom. Biologiske funn utelukker jo ikke sosiologiske funn — eller omvendt.
Når det er sagt, så er det nok en del politikk og taktisk tenkning ute og går. De ulike spesialfelt får jo økonomisk støtte for sin forskning og opprettholdelse av sine stillinger i de ulike institutt. Dette må jo forsvares, deres forskning må ha et minimum av nytte og verdi i samfunnet. Man kan derfor kanskje lett bli litt for opptatt av viktigheten av egen forskning og eget fagfelt. Ikke at deres forskning ikke har en samfunnsverdi, det har den definitivt, men man kan kanskje overvurdere eget fagfelt og undervurdere andres.
Samtidig er kjønnsforskning fortsatt et sårbart tema, spesielt om man trekker inn biologi og genetikk. Biologisk forskning på mennesker har jo tidligere vært både deterministisk og misbrukt, og man er vel derfor litt ekstra forsiktig med den type forskning nå. Eia setter derfor fokus på noe som er svært viktig og som vi trenger å få frem i lyset.
Leave a Reply

