Under the Autumn Trees

Her på vest­lan­det har vi nå hatt den his­to­riske lengst­lig­gende snøen siden målin­gene star­tet på 50-tallet. Det begynte å snø noen dager før jul­af­ten, og siden det har snøen blitt lig­gende. Hver gang vi tror den har vært på vei til å smelte bort, så har det kom­met ned en ny lad­ning for å gjøre opp for mild­væ­ret. Vi er ikke vant med dette her i Sand­nes. Eller vest­lan­det i det hele tatt. Vi er vant med at det kom­mer noen snø­fil­ler som, om vi er hel­dige, lig­ger to dager før de smel­ter bort og blir til sørpe. Skik­ke­lig hvit jul kan jeg ikke huske sist vi hadde.

Jeg nyter dette været. Visst er det kaldt i perio­der. Og jeg er vel ikke noe mer glad i å måke enn hva folk flest er. Men jeg skulle ønske flere kunne nyte det været vi har når vi har det. Vi bor på sør­vest­lan­det, langs kys­ten av Norge. Dette er ikke Spa­nia, og vil hel­ler aldri bli det. Her er det mye vind, mye regn, gene­relt sett lite snø og begren­set med sterk varme. (dog har for­rige som­mer og årets vin­ter bevist det mot­satte på akku­rat det punk­tet). Vi kan ikke gjøre noe med været. Det snør når det snør. Den smel­ter når den smel­ter. Så slik jeg ser det så kan vi gjøre to ting:

1. Klage på været de gan­gene det er for varmt/for kaldt/for mye regn/for lite regn/for mye snø/for lite snø/for mye vind/for lite vind/for mye sol/for lite sol.

2. Nyte været slik det er — eller i det minste aksep­tere det.

Det er vel liten tvil om hvil­ken av de to måtene å for­holde seg til været på som er hyg­ge­ligst og mest kon­struk­tivt både for en selv og andre. Der­for over­ras­ker det meg litt at så mange ser ut til å velge den første stra­te­gien. Selv er det mange år siden jeg slut­tet å irri­tere meg over været (bort­sett fra intens hete, som fra­tar meg all form for energi og til­taks­lyst), og når jeg hører folk klage over at «nå er jeg så lei dette reg­net — det har reg­net i ett sett i over to uker nå!»,  så må jeg inn­rømme at jeg har knapt fått det med meg.

Jeg var ute og gikk tur med Vin­nie i dag. Nysnøen gjorde det tungt å gå, og flere ste­der var det ren is under snøen. Dette gjorde det både tungt og vans­ke­lig å bevege seg. Men hva gjorde det når jeg så det vakre land­ska­pet snøen hadde laget: