Under the Autumn Trees

I dag ble det en «man tager hva man haver»-dag på kjøk­ke­net — og det ble fak­tisk svært godt! Så jeg tenkte jeg skulle dele opp­skrif­ten her (den kan anta­ge­lig for­bed­res med litt bedre plan­leg­ging ).

Jeg hadde litt olje, sitron­saft og timian på et stykke laks og la det i en ild­fast form (fort­satt fros­sent). Der­etter hadde jeg grønn­sa­ker rundt (frosne grønn­sa­ker — gul­røtt­ter, brekk­bøn­ner og mini­mais) og blan­det over rømme. Jeg hadde i litt mango chut­ney og sam­bal oelek (chil­lipurrè), samt selv­sagt salt og pep­per. Til slutt rev jeg ost over. Det hele ble satt i ovnen på 180 gra­der i ca 30 minut­ter (siden fisken var frossen).

Nam, det ble skik­ke­lig godt!

I dag var jeg i Sand­nes og drakk kaffe med Tiina på Kino­Kino. Byens beste kaffe, samt meget spen­nede og variert kaffe­s­nacks. Anbe­fa­les! Hun hadde begynt å lage små notat– og dag­bø­ker, og hadde laget en til meg!  Den ser slik ut:

Alde­les nyde­lig! Så nå må jeg bare finne ut hva jeg skal bruke den til. Noen tips? Jeg vur­derte å bruke den til f.eks matopp­skrif­ter, men er ikke sik­ker. Det blir litt som å bruke krys­tall­glass til å drikke melk av. Per­son­lig dag­bok? Kan­skje, men litt for pen til å gjemme bort på den måten. For­hå­pent­lig­vis fin­ner jeg ut av det. Høs­ten begyn­ner å melde sitt inn­tog, jeg kunne kjenne det i luf­ten i dag, og da pleier jeg å få mer energi og krea­ti­vi­tet. Mulig jeg får noen gode ideer da.

… og på tors­dag blir min første dag til­bake på skole­ben­ken, i mitt (antar jeg) siste år på uni­ver­si­te­tet. Jeg gle­der meg vel­dig, selv om august blir litt tra­vel. Jeg job­ber nem­lig to dager i uka i august også, så det blir litt sjong­le­ring. Men i sep­tem­ber er jeg klar, og kan foku­sere ute­luk­kende på masteroppgaven!

Ellers har det meste lig­get på vent i som­mer. Når jeg står opp halv fem og går 1–1,5 time frem og til­bake på jobb, så har jeg ikke så mye over­skudd igjen om kvel­dene til å gjøre så mye. Så har for det meste blitt avslap­ning og spill. Får se om jeg ikke kan få dra frem kame­raet igjen når de vakre høst­far­gene kommer…

Stan­kel­bein. Min neme­sis. Noen kjen­ner dem som lang­bein, høy­hest eller andre kalle­navn. Ukjært barn har mange navn. Det er disse ekle for­vokste myg­gene med alt­for mange bein, alt­for mange knær og vin­ger. I til­legg til at de lager den ekleste lyden noen insekt kan lage når de dei­ser ukon­trol­lert mot veg­ger og tak. Til en post som dette, så hadde det pas­set med et illust­ra­sjons­foto av dette insek­tet, men da hadde jeg hatt pro­ble­mer med å gå inn på min egen blogg, så jeg lar det være. Google is your friend.

Jepp, jeg har en kraf­tig fobi mot stan­kel­bein.  Jeg er også redd edder­kop­per, men de er let­tere å unngå. De har ikke vin­ger. Nå på sen­som­meren så er det stankelbein-tid, og de har noen uker hvor de er å finne rundt de fleste lykte­stol­per og ute­lys — og inne, hvis du har vin­duet åpent og lyset på om kvel­dene. Så det sist­nevte er ute­luk­ket her disse ukene, for å holde lei­lig­he­ten stankelbein-free. Learned the hard way. Hel­dig­vis har de bare noen få, korte uker med sesong her, så jeg reg­ner med at i slut­ten av august/begynnelsen på sep­tem­ber, så kan jeg slappe av og kose meg med den vakre høs­ten.

Fel­les­fe­rien er over, som­mer­job­bene er på hell, og høs­ten nær­mer seg. I hvert­fall synes jeg å kjenne den her­lige høst­vin­den suse mel­lom trærne alle­rede.  Ting er på vei til­bake til det vante og gamle. For meg betyr det til­bake til skole­ben­ken, hvor jeg skal skrive min mas­ter­opp­gave. Spen­nende og skrem­mende på samme tid. Før jeg visste hva jeg skulle skrive om, så var det mer skrem­mende enn spenn­nede. Men nå som ting begyn­ner å falle på plass, så er det mer omvendt.

Høs­ten er for meg mer en ny start enn hva nyttår er. Så jeg tenkte jeg skulle begynne å blogge igjen. Det har jeg vel tenkt mer enn èn gang, men får håpe jeg kla­rer å holde det gående denne gan­gen. Hva jeg skal skrive om? Det får tiden viser. Bok­an­mel­del­ser, matopp­skrif­ter, tan­ker og rants — alt etter hva som ram­ler meg inn. Men skal for­søke å unngå å infor­mere om hvor lenge jeg pus­set ten­nene i går.

Så da er det bare å si: God ny høst!

Foto­ver­den har en foto­kon­kur­ranse for april med tit­te­len «Idyll». Så her er mine tre bidrag:

Man­dag var det pre­miere på Harald Eias nye serie «Hjerne­vask». Jeg fikk meg første epi­sode på Nett-Tv i går, og må si jeg synes serien var vel­dig inter­es­sant. Selve temaet var jo spen­nende i seg selv — skyl­des kjønns­for­skjel­ler når det kom­mer til valg av jobb og inter­es­ser arv eller miljø? Eller begge deler? Nå er ikke dette noen nye spørs­mål, og det kom vel hel­ler ikke frem så mye revo­lu­sjo­ne­rende nytt i serien av kunn­skap omkring dette. Men det jeg fant mest inter­es­sant, og tanke­vek­kende, var de ulike fors­ker­nes hold­ning til and­res fag­felt. Read the rest of this entry »

I går så jeg Ava­tar for andre gang. Jeg hadde først sett den på KINOKINO i Sand­nes, da med et fore­drag om begre­pet ava­tar først. I går så jeg den i Stav­an­ger i 3D. Dess­verre fikk jeg ikke noe ut av 3D-effekten. Anta­ge­lig fordi jeg har skeive horn­hin­ner, er nær­synt og har diverse andre feil og mang­ler med øynene. Bil­det ble vel­dig uskarpt med bril­lene på, og jeg synes fak­tisk det ble kla­rere og skar­pere uten. Det visu­elle og gra­fiske impo­nerte meg jo meget, jeg har aldri sett så vir­ke­lig­hets­nære vese­ner i en film før. Om man har kunn­skap om CGI, så kan nok mange lage et vak­kert land­skap. Pro­ble­met kom­mer når man skal lage liv og få det til å virke tro­ver­dig. Det syn­tes jeg abso­lutt de fikk til her. Read the rest of this entry »

De fleste som kjen­ner meg har, reg­ner jeg med, fått med seg at jeg stu­de­rer. Men det er kan­skje ikke like lett å holde tritt med hva man stu­de­rer, hvor lenge man har igjen og hva man egent­lig gjør som stu­dent. Så jeg tenkte å skrive en liten over­sikt over hva det egent­lig er jeg hol­der på med for tiden.

Jeg tar altså nå en mas­ter­grad i reli­gion på Uni­ver­si­te­tet i Agder. Dette er et toårs-studium hvor det første året består av for­dyp­nings­fag og det andre året skal bru­kes på å skrive en mas­ter­opp­gave. Før dette tok jeg en tre­åring bachelor i KRL (Kris­ten­dom, reli­gion og livs­syn) på Uni­ver­si­te­tet i Stav­an­ger. Siden jeg fort­satt bor på Hom­mer­såk, så blir det en lesing og job­bing hjemme. Jeg pend­ler til Kris­tian­sand de gan­gene det er spe­si­elt vik­tig, så som ved pre­sen­ta­sjo­ner, vei­led­nin­ger og selv­sagt eksa­me­ner. Read the rest of this entry »

Her på vest­lan­det har vi nå hatt den his­to­riske lengst­lig­gende snøen siden målin­gene star­tet på 50-tallet. Det begynte å snø noen dager før jul­af­ten, og siden det har snøen blitt lig­gende. Hver gang vi tror den har vært på vei til å smelte bort, så har det kom­met ned en ny lad­ning for å gjøre opp for mild­væ­ret. Vi er ikke vant med dette her i Sand­nes. Eller vest­lan­det i det hele tatt. Vi er vant med at det kom­mer noen snø­fil­ler som, om vi er hel­dige, lig­ger to dager før de smel­ter bort og blir til sørpe. Skik­ke­lig hvit jul kan jeg ikke huske sist vi hadde. Read the rest of this entry »